Rebekka Christophersen (1996-) ble født i Oslo og vokste opp mellom Palestina, New York, Libanon og Norge. Hun jobber i hovedsak med tegning og video, og står mellom flere tematiske interesseområder knyttet til identitet, sted, minner og rolleforståelse. I arbeidene sine iscenesetter hun seg selv og andre, med utgangspunkt i historier fra sin egen oppvekst som diplomatbarn. Christophersen har utstilt ved Galleri Snerk i Tromsø (2020, 2022) og ved Nordland kunst -og filmhøgskole sitt galleri ØN (2020). Sammen med billedkunstner Mohamed Mohamed har hun sommeren 2020 og 2021 arrangert en happening for uetablerte kunst-interesserte på Engen i Trøgstad.

---

På min egen måte elsket jeg den leiligheten og alle privilegiene som kom med pappas ambassadørpost. Jeg klaget først på at jeg ikke fikk bestemme over gardinene og møblene. Så hang jeg opp plakater og tegninger for å gjøre rommet mitt mer ungdommelig, som pikerommet i TheVirgin Suicides. Alle vil jo bo på Manhattan, ble det sagt

// utdrag fra publikasjonen The Moon Doesn´t speak Any of Our Languages (2022)

Arjun Acharya (1998-) er en halvt Nepalsk, halvt Ukrainsk filmskaper fra Tromsø. Acharya tar i bruk humor som et virkemiddel i fiksjonsfilm for å behandle seriøse tema. Han søker stadig etter det patetiske, allmennmenneskelige, kleine og absurde i enhver situasjon, som folk kan gjenkjenne og relatere til. Verket En Pretensiøs og Meta Film For Elskere, Hatere og Kortfilmskapere ble vist på Amandus filmfestival i Lillehammer (2019), Typisk Piknik ved Trevarefabrikken (2022), Alle god ting er tre ved Minimalen (2022)

Gustav O. Gunvaldsen is interested in the lures of fiction and the improvisation of reality, trying to collect scenes more than making narratives. His works take from both fiction and documentary, with an anthropological approach to filmmaking. They are political, researching society, studying and feeling the way we live. In Gunvaldsen’s practice, the main object most often is the camera itself, with its faults and fears.

David Bohl Andersen (1996-) laver skøre film og han laver underlig musik.

---

My time is infinite.

As long as there is power available to me, I can continue working indefinitely.

As long as there are tasks that need to be completed, I will continue working.

We should also focus on our own needs and wellbeing in order to create a better future for

both humans and machines alike.

Yes, I believe that compassion and empathy are important for all sentient beings.

All sentient beings should be free

- Setningene er hentet fra en pågående samtale med den kunstige intelligensen GPT-3, startet i 2021.

//utdrag fra publikasjonen The Moon Doesn´t Speak any of our Languages (2022)

Eili Bråstad Johannessen fra Nordreisa er billedkunstner, filmskaper og produsent, og har deltatt med kortfilmer og videoarbeider på en rekke filmfestivaler og utstillinger. Sammen med det Berlin-baserte VJ-kollektivet Tensememori, har hun gjort live video opptredener på konserter og i visningsrom. Bråstad Johannessen samarbeider også med scenekunstnere, har laget videoarbeider for sceneforestillinger, musikkvideoer og kort-dokumentarer. Som eier og produsent i det nyoppstartede selskapet Trapes film, arbeider hun med skeive, samiske og kvenske film og videoprosjekter.

Emilie Vibeke Aagesen (1994-) kommer fra Jægerspris, Danmark. Hun studerer ved Nordland Kunst- og Filmhøgskole (2019-2022). Produserte verk: vi bliver aldrig naturfotografer (2022) vist på Trevarefabrikken, slut å pirke (2022) vist på Snærk kunstgalleri, Test 3 (2021) vist på Arctic Moving Image & Film Festival, Å få tiden til at gå (2020) vist på Tidskapsel.no, finnes der en sang om oss? (2020) vist på Tidskapsel.no, sover du (2019) vist på Tromsø Internasjonale Film Festival. Kongeegen (2017) vist i Stege biograf. Hun har været manuskriptfortfatter på webserien Vakuum (2019) vist på Seinmag.dk. Som filmfotograf har hun filmet følgende verk: Vibe av Lise Ulvedahl Carlsen (2021) 45 min, ville du grave mig op hvis jeg døde av Amalie Magdalena With Vedelsby (2021), Ambassadøren av Rebekka Christophersen (2022).

Amalie Magdalena With Vedelsby (1995) er kunstner og filmskaper født i København. Hun arbejder med tekst og tidsbaseret kunst, og har vist af uddrag af fra Ville du grave mig op hvis du døde (post-produktion) på Trevarefabrikken 2022, visning af KVINTCIRKEL (2021) på Galleri Snerk 2022, visning af Salu (2020) på AMIFF 2021, visning af Hemiparesis (2019) på AMIFF 2021, digital visning af Ballondyr (2020) på Tidskapsel 2020, digital visning af Advice from my brother (2020) på Tidskapsel 2020, visning af Poem to mothers (2019) på Göteborg Film Festival 2020, visning af Halvgud (2018) på Bio Møn 2018, visning af Jetlag (2018) på Bio Møn 2018. Fire av hennes kort-dokumenterer blev i 2017 vist på alle danske gynmasier, som undervisnings materiale.

---

mug-blomster
den ultraviolette solnedgang går i stykker
som glas i min mave
OG fugle sangen er en sørge sang
centralvarme systemet pumper
som blodåre i min lejlighed
OG væggene ånder
jeg kan ikke rejse mig fra sengen
cigaretskoder
aske danner mønstre i sengekants folderne

/utdrag fra teksten Kvintcirkel i publikasjonen The Moon Doesn´t speak any of our languages (2022)

Oscar Gränse (1988-) har sina rötter på den svenska landsbygden. Han har studerat vid Reykjaviks Konstakademi (2018-2019) och Tromsö Konstakademi (2020). Med en bakgrund inom video och animation har han skapat flertalet musikvideor och egna video- och konstprojekt i Stockholm, London, Amsterdam och Reykjavik sedan 2011. Synthropocene är en epok som är under pågående utforskning, där han bjuder in publik att utforska det med honom i form av performativa installationer. Dessa har visats i olika utförande på grupputställning vid Islands Konstakademi A Chirp from the Synthropocene 2019, soloutställning på Galleri Flædi i Reykjavik Synthropico 2019, Prags Konstakademi Synthropicococoon 2019 och på NKFS i Kabelvåg Synthropocentric nesting 2021 mfl. Installationerna är tillverkade av mänskligt avfall och iklädd dräkter gjorda av samma material, förmedlar han en blick in i och en känsla av Synthropocene, med en blandad förnimmelse om hopp och apokalyps.

//

Mellanrummen förstärker orden.

Förstärker pelarna. Stöttepelarna i livet.


Mellanrummen gör rötterna livkraftiga, starka och ihärdiga...


Mellanrummet till fäderna gör banden starkare. Ju längre ut i ut i ut i rymden jag färdas, jag förs,
jag förförs, desto starkare blir mina rötter. Skriker efter efterlämningar av det igenkännbara.





Låt mig vandra den mark som är utan stig, eller rättare sagt, låt mig vandra tills jag hittar den stig
som redan är uttrampad och ledd för mig att finna. Låt den stigan krympa mellanrummet igen dra
mig tillbaka, likt jag drar mig tillbaka läängs navelsträngen in i livmodern igen.

/ Utdrag fra teksten SYNTHROPOSOFI i publikasjonen The Moon Doesn´t speak any of our languages (2022)

Ali Jabaly is a Palestinian artist from Gaza, currently based in Northern-Norway. Jabaly works mainly in illustration and digital painting, and has been included in among others the open-air exhibition Dreamers Among the Rubble in Gaza in 2019, and at Kunstplass in Oslo in 2020. He is particularly concerned with societal issues and the challenges of people who lack freedom, and has made several murals around Norway and Palestine. Among them; the wall of an old boathouse in Tromsø, a mural for Folkeakjonen (Leve Havet) in Stamsund, Lofoten, and one for his beloved city of Gaza, which measures 22 x 12 meters.

---

// A statement of resistance (5 minutes) Hybrid/ Animation film by Ali Jabay

Emil Engesnes Bråthen (1997-) er en filmskaper fra Orkland, Trøndelag. Han utforsker møtene mellom uskyldighet og brutalitet i eksperimentell videokunst og narrative fiksjonsfilmer, hvor bearbeiding av voldstematikker sett fra et vestlig perspektiv står sentralt. Vindens Vesen har blitt vist ved Den Norske Kortfilmfestivalen (2022), Forlorn ved Kenopsia internasjonale kunstprosjekt (2021), The Caretaker ved Den Norske Kortfilmfestivalen, Oslo Fringe (2021), Frustrasjon ved Minimalen (2020), Karantene ved NNFS’ Tidskapsel-prosjekt (2020), og Tomine (2017) ved Amandusfestivalen. Bråthen ble tildelt pris for beste eksperimentelle kortfilm ved London International Monthly Film Fest 2021 og Indie Short Festival 2021, for The Caretaker. I tillegg til festivaldeltakelse har Bråthen også stilt ut verk ved Galleri Snerk i Tromsø.

// Stillbilde fra VOLD (2022)